Topp 5 Gressklippere

Den varme sommeren i Sør-Norge har vært gull verdt for de av oss som ikke er noe glad i gressklipping. Men det er ingen tvil om at det er en øvelse vi må gjennom med jevne mellomrom uansett. Her er en skikkelig gressklipper halve jobben, og halve moroa.

På 80- og 90-tallet var gressklipping den mest utbredte sommerjobben blant barn og unge. En tjuekroning for å klippe familiens plen eller en femtilapp for naboens. Det var slik vi skaffet oss pengene til brus og is gjennom skoleferien. Og avtalen var grei, hageeieren måtte ut å kjøpe gressklipper, mens de unge i nabolaget tok selve jobben.

To typer

Maskiner for å klippe gress er ingen ny oppfinnelse. Edwin Budding konstruerte det som skal ha vært den første ordentlige gressklipperen så tidlig som i 1830. Buddings gressklipper var bygget rundt en roterende sylinder med kniver på. Denne konstruksjonen finner vi fortsatt på svært mange mindre gressklippere. Briten James Sumner utviklet den første motoriserte gressklipperen i 1893. Denne var drevet av en dampmotor som benyttet bensin eller parafin. Selve klipperen skal ikke ha vært spesielt effektiv, siden det tok flere timer å varme opp den store dampkjelen. Utover på begynnelsen av 1900-tallet lanserte flere produsenter maskindrevne gressklipperen. Buddings sylinderkonstruksjon var fortsatt dominerende, selv om det var gjort noen eksperimenter med roterende blader også.

En av de virkelig ledende konstruktørene av roterende gressklippere var Australienske Victa. Selskapet er grunnlagt i 1952 og hadde allerede fra oppstart en maskindrevet rotorgressklipper som knuste konkurrentene på størrelse og effektivitet. Victa-gressklipperen er ansett som et industrielt ikon og hadde en fremtredende plass under åpningsseremonien av sommer-OL i Sydney i år 2000.

Teknisk så skiller rotorgressklipperen og sylindergressklipperen seg ved at sylinderen har hjulene plassert på hver sin side av en sylinder med påmonterte kniver. Det er altså hjulene som sørger for at knivsylinderen går rundt og kutter gresstråene. Sylinderklipperen fører gjennomgående til et mer nøyaktig klipp enn rotorgressklipperen. På golfbaner og fotballbaner benyttes den dag i dag sylinderklippere for å få et best mulig kutt.

Rotorklipperen har en stor toegget kniv hengende vannrett under vognen. Kniven roterer horisontalt og kapper gresset litt på samme måte som vi kjenner fra de tradisjonelle ljåene, der gresset kappes av i møte med en vannrett knivsegg. I dagens marked er det rotorklipperen som er den mest vanlige gressklipper i salg i privatmarkedet.

Hvilken av de to teknologiene du velger er mest snakk om smak og behag. Rotorklipperen er raskere og er mer effektiv. Den er også lettere å håndtere, siden fremdriftshjulene ikke brukes for å drive kniven rundt. Men på mindre gressplener eller dersom du er opptatt av å få det tetteste og mest nøyaktige klippet, så vil en sylinderklipper definitivt være verdt å vurdere.

Dog kan det være vanskelig å finne gode sylinderklippere til privatmarkedet, siden dette fullstendig domineres av rotormodellene. Det er også de vi har lagt mest vekt på å vurdere i denne testen.

I tillegg til kuttemetode, deler vi også opp gressklippere etter hva slags fremdriftssystem de har. Det kan være manuelle, elektriske eller motordrevne. I tillegg kommer den fjerde typen, robotgressklipperen. For denne gressklippertesten vil vi gjennomgå noen modeller fra hver av de elektriske, motoriserte og robotgressklipperne. Manuelle gressklippere, som helt og holdent er sylindermaskiner, bruker vi ikke tid på.

Bensindrevet

elektrisk gressklipperBensin er den klart mest benyttede motoren på gressklippere. Bensinmotoren kjennetegnes ved å være ekstremt robust og totakterne, som benyttes i gressklippere, er tilnærmet evighetsmaskiner. Bensinmotoren er også billig i innkjøp og har ganske effektiv utnyttelse.

Blant de fremste produsentene av bensindrevne gressklippere vinner vi Stiga. Lavprismodellen Multiclip 47 er en billig gressklipper, med sine rett over 2.000 kroner i utsalgspris. Multiclip 47 yter 1550 watt og har en klippebredde på 47 centimeter. Det gjør at den fungerer fint både på åpne gressplener og rundt blomsterbedd og inntil trær. Produsenten hevder i sin markedsføring at denne gressklipperen fungerer fint for et areal på opptil 1,6 mål.

Noen få hundrelapper opp finnes McCulloch M51-125M. Her får du en gressklipper med 1700 watts effekt, noe som altså er litt større enn inngangsmodellen fra Stiga. M51-125M er litt bredere enn MUlticlip 47, med en klippebredde på 51 centimeter. Bredde på klippen er noe som absolutt må tas med i betraktningen når du skal kjøpe gressklipper og ikke bare gressklipper pris. I en hage med mye trær og busker kan det være mildt sagt frustrerende å operere med en bred gressklipper. I verste fall må du gå til anskaffelse av en kantklipper for å kunne håndtere de siste gresstustene innerst mot hindringen.

M51-125M kan høydejusteres i fem trinn, avhengig av hvor langt ned du ønsker å ta klippen. For de fleste vil dette være noe man justerer ned en gang og lar bli der, men litt avhengig av hvordan hagen er utformet vil det kunne være behov for justering i ulike deler av hagen.

M51-125M markedsføres som en biogressklipper. Dette er en relativt ny teknologi som finkutter gresset og blåser det tilbake i plenen. Tidligere har gressklipperne enten samlet gresset i en stor beholder eller latt det spy ut i en haug bak klipperen, som senere må rakes opp. Fordelen med biogressklipperen er at den fører det kuttede gresset tilbake i plenen og reduserer behovet for kunstig tilførsel av gjødsling. I tillegg slipper du å ta jobben med å tømme gressamleren eller rake opp gresset. Tester har vist at man kan spare så mye som 30 prosent arbeidstid på en slik teknologi.

Biogressklippere er standard på alle robotgressklippere og også nesten bransjestandard på andre motoriserte klippere.

MTD er neppe så godt kjent for den gjengse nordmann. Selskapet har introdusert seg selv med mange gode gressklippertilbud. Modellen Smart 46 koster om lag 2.700 kroner og leverer 1600 watt, altså midt mellom Multiclip 47 og M51-125M. Som navnet antyder er klippebredden her 46 centimeter. Høyden justeres i seks ulike trinn.

På strøm

De siste ti årene har elektrisk gressklipper fått stadig flere tilhengere i Norge. En av de store fordelene er selvsagt at den er svært stillegående, sammenlignet med en bensindrevet klipper. I begynnelsen var en el gressklipper stort sett brukt som kant- og blomsterbedd-klippere, men den morderne elmotoren er så kraftig at det knapt er noen nevneverdig forskjell mellom bensindrevne og elektriske gressklippere lenger.

Hageutstyrsprodusenten Gardena har lenge vært blant de absolutte gigantene i dette produktsegmentet. Gardena er velkjent for å produsere alt innen hagestell og dominerer nesten markedet for robotgressklippere.

Blant tradisjonelle elektriske klippere har de også et bredt utvalg. Powermax 1200/32 selges for under tusen kroner. Her får du en klipper som skal yte 1200 watt. Dette er ikke en gressklipper for de store plenene, noe også produsenten erkjenner.

Powermax 1200/32 er ikke en biogressklipper, men benytter seg av en oppsamlerboks som er festet bak klipperen. Oppsamleren har kapasitet til 30 liter gress. Det er nok for en ganske liten plen. Har du en større plen må du regne med å tømme underveis. Klippebredden er 32 centimeter og høydejusteringen kan varieres fra to til seks centimeter. Dersom du har en liten gressplen og pris er det avgjørende, så kan dette absolutt være et alternativ.

Gardenas kolleksjon har naturlig nok flere modeller i Powermax-serien. 1400/34 er et steg opp på spesifikasjonsskalaen. Som navnet forteller er det 1400 watt og 34 centimeters klippebredde. Men til en pris av rundt 1.500 kroner er det slett ikke avskrekkende. Men du får ikke så mye mer kraft og klippeeffekt i forhold til den minste maskinen.

Hvis du er på jakt etter en elektrisk kraftplugg, så er det bedre å legge drøyt 2.000 kroner på disken og ta med en PowerMax 37E hjem. Her snakker vi driftsefffekt på 1600 watt og 37 centimeters klippebredde. Høydejusteringen har fem ulike trinn mellom to og seks centimeter.

PowerMax 37E har biogress-funksjonalitet, men leveres også med en oppsamler på 45 liter. Her får du altså valgmulighetene, som de mindre modellene mangler.

La roboten gjøre jobben

Det blir stadig vanligere å se en grønn, liten vogn trille rundt på gressplenen alene. Robotgressklipperen har virkelig fått fotfeste i en nasjon der vi feirer hver eneste solstråle og helst vil slippe å gjøre drittjobben selv. De første robotgressklipperne dukket opp for rundt 20 år siden og var strengt tatt ikke mye å skryte av. Eierne brukte nesten like lang tid til å hente den ut av busker, få den på rett kjøl eller etterse problemer som de før hadde brukt på selve gressklippingen.

Men dagens robotgressklippere er i en helt annen klasse. Prismessig er de nå svært overkommelige og maskinene har blitt langt smartere enn de første variantene vi så. Robotgressklipperen er nok så langt den absolutt mest suksessfulle husholdningsroboten vi kjenner til.

Robotgressklipperen kommer i mange varianter, fra de helt enkle, til meget avanserte maskiner som håndtere absolutt hele prosessen på egenhånd. De fleste modellene kan starte og fullføre jobben, uten at du behøver å tenke på noen av funksjonene overhodet. Det finnes også stadig flere modeller som kan kobles til og styres fra mobiltelefonen.

I tillegg til at den tar seg av den kjedelige gressklippingen kan du la deg underholde av den flittige litte boksen som triller rundt på gresset, mens du bivåner det hele i godt selskap fra uteplassen. På gitt signal starter klipperen sin arbeidsøkt og trekker seg stille og fredelig tilbake til sin ladestasjon når den har fullført oppgaven eller når den trenger påfyll av strøm.

Og det er ingen tvil om at robotgressklipperen trenger strøm. De er ganske energisultne maskiner, siden både fremdrift og kutting trekker strøm. I tillegg må den hele tiden arbeide med å finne ut hvor den er og hvor den skal. Ladetid og brukstid vil variere merkbart mellom de ulike modellene og de ulike plenene de jobber på. For eksempel vil det kreve mer energi å klippe en godt vokst plen, enn en som bare trenger litt stussing på toppen. Men siden robotgressklipperen verken følger arbeidsmiljøloven eller skal ha ukepenger, så er det jo bare å la den jobbe med litt kortere intervaller. Da slipper du også at den må ta et krafttak hver gang den kjører.

De fleste robotgressklippere manøvrerer ved hjelp av kantledninger som ligger nedgravd rundt hindringer. Klipperen får beskjed når den nærmer seg en kantledning og vil snu og kjøre i en annen retning. Dermed kan du sikre deg at den ikke overhøvler rosebeddet eller kutter vannledninger og lignende. Kantledningene finnes både som nedgravbare og som gjerder. I store og litt uoversiktlige hager kan det være nødvendig å legge ned en guideledning frem til ladestasjonen, slik at gressklipperen finner hjem etter endt arbeidsdag.

Fra produsentenes side påstås det at en robotgressklipper går tettere på og gir en mer nøyaktig klipp enn det du klarer på egenhånd. Dette skyldes blant annet at alle gressklipperne er utstyrt med bioklipper. Robotklippere påstås å kunne redusere mosedannelse i plenen. Og som kjent mistrives de forhatte brunsneglene i kortklipt gress uten mose.

Som før nevnt har Gardena en ledende posisjon innen robotgressklippere. Selskapet har benyttet all sin kompetanse om plener og gress for å utvikle en serie med bunnsolide robotgressklippere. Sileno City 400 er selskapets minste robotgressklipper. Med sine 17 centimeter klippebredde anbefaler Gardena denne klipperen for plener opptil 400 kvadratmeter. Robotgressklippere er gjennomgående vesentlig dyrere enn de du må dytte på selv. Sileno City 400 selges for rett under 9.000 kroner og er en av få maskiner som ikke bryter den magiske 10.000 kroners streken.

Sileno City 400 jobber ufortrødent i 65 minutter når den er fulladet. En lading tar en times tid. Klipperen kjører selv tilbake til ladestasjonen når den trenger påfyll. Med sin vekt på 7,3 kilo og format på 55x38x23 centimeter er Sileno City 400 en hendig klipper som ikke gjør mye av seg verken på plenen eller når den står i ladestasjonen. Den lave høyden gjør at den lett kommer til under busker og trær. Produsenten hevder oppsett og installasjon skal være så enkelt at selv far kan klare det.

SensorCut er en teknolog utviklet av Gardena, for robotgressklippere. Dette er en metode som skal forhindre at det oppstår uklipte striper i gresset. Noen robotgressklippere har en tendens til å starte den nye klippen litt for langt fra den forrige, slik at det oppstår en smal ubehandlet stripe som må fjernes manuelt.

En del opp i pris, men samtidig i kraft og styrke kommer SIleno R100LI. Gardena sier at dette er en gressklipper for plener opptil 1000 kvadratmeter. I tillegg fikser den hellinger på inntil 35 prosent. R100LI bryter 10000-grensa med god margin og selges for rett under 15.000. Klipperen har en bredde på 22 centimeter og lar deg høydejustere mellom to og seks centimeter. Produsenten har fokus på støy og lover at denne bare skal gi fra seg 65 decibel. Det kan sammenlignes med en rolig samtale mellom to personer og bør ikke innby til stor sjenanse dersom du sitter ute i hagen.

I likhet med alle andre Gardena-klippere har denne også pinkode og tyverialarm.

Tyske Bosch har de senere årene spist seg kraftig inn i husholdningsmaskineriet. Da er det ikke overraskende at de også har gjort inntog blant robotgressklippere. Deres automatiske gressklippere heter Indego Connect. Disse modellene har mulighet for kontroll og styring fra internett. Bosch har utviklet en app for smarttelefoner, der du kan legge inn klipping i kalender, sette opp en tidsplan for start og stopp. I tillegg kan du hele tiden følge status på klipperen og se lading, bruksstatus, starte og stoppe, endre klippeplan og foreta andre innstillinger. Virkelig spennende blir det når vi kan koble gressklipperen med andre smartenheter i huset. En mulighet er for eksempel at robotklipperen får informasjon om værmeldingen og dermed kan endre klippeplanen, uten at du behøver å tenke på det.

Den rimeligste Indego Connect-maskinen heter 400 Connect. Prisen er rett under 10.000 kroner. Den slår Gardenas minste med en klippebredde på 19 centimeter. Høyden kan trimmes fra tre til fem centimeter. Litt skuffende er det at driftstiden bare er 30 minutter. Men en fullading tar ikke mer enn 45 minutter. Men her snakker vi om en maskin som er best egnet for en mindre hage og bør kunne sammenlignes direkte med City 400 fra Gardena. Klipperen skal takle hellinger på 27 prosent, noe som er to prosent bedre enn Gardenas. I en test for mindre plener, opptil 400 kvadratmeter, vil Indego Connect 400 komme ut som best i test for gressklippere. Prismessig er den ikke avskrekkende og appen gir eieren full kontroll. Med nettilkobling tilbyr Bosch en fremtidsrettet og intelligent gressklipper.

Stega er en tredjen aktør som er stor på gressklippere. AutoClip223 klipper i 25 centimeters bredde og skal fint håndtere en gressplen på opptil 800 kvadratmeter. Denne bikker akkurat grensen på 10.000 kroner i utsalg.

Der AutoClip223 skiller seg ut er at den lover en brukstid på hele en time og tre kvarter. Ingen robotgressklippere i testen er i nærheten av et slikt resultat. AutoClip223 har ikke tilkobling for internett, men kan styres med Bluetooth fra telefonen. Ulempen er at du må oppholde deg i nærheten av klipperen for å kunne styre den. En annen mulighet er å utstyre ditt hjemmenettverk med en sentral som også kan operere via Bluetooh, men dette er både kostbart og usikkert. Stega har vært smarte nok til å implementere en regnsensor i klipperen, slik at den vil holde seg ladestasjonen sin dersom den oppdager at det regner.

Ladetiden på to timer kan oppleves lang, men tatt i betraktning den lange driftstiden er det slett ikke verst.

gressklipper tilbudStorebroren AutoClip225S skiller seg først og fremst ut fordi den har imponerende to og en halv times driftstid. Det skal være nok til å klippe en plen på hele 1100 kvadratmeter. Ellers er maskinen mer eller mindre lik hos sin mindre slektning. Prisen for giganten er over 17.000 kroner.

Generelt hevdes det i tester at Stigas robotgressklippere er litt dummere enn konkurrentene. Stiga har ikke fått med seg de seneste teknologiene. Men fordelen er at Stega kan bruke batterikapasitet på å klippe plenen isteden. Hvis du ikke er så opptatt av nettstyring og smarte funksjoner, men tenker mest på at plenen skal klippes, så er bør absolutt Stega stå høyt på vurderingslisten.

Til syvende og sist er det smak, behag og behov som avgjør om du skal kjøpe elektrisk, bensindrevet eller robotstøvsuger. Kostnad, størrelse på plen og utforming av denne er blant de absolutt viktigste preferansene du må legge inn. Hvis du bor midt i sentrum, med bare noen få kvadratmeters hageflekk, så kan det tenkes at du kommer langt med en manuell sylindergressklipper. Blant dem finnes for eksempel Stega SCM240 til under sju hundre kroner. Da har du klippebredde på 40 centimeter og høydejustering i seks nivåer fra 2,5 til 6 centimeter. Dersom hagen din er tilstrekkelig liten bruker du neppe så mye mer tid på å gå over den med den manuelle klipperen som du vil bruke på påfylling, vedlikehold og oppstart av en bensindrevet. I tillegg er vedlikeholdsbehovet betydelig mindre.

Men hvis du vurderer en ny gressklipper er sannsynligheten stor for at valget står mellom bensin, elektrisk eller robot. Bensinmotoren er den klart mest gjennomprøvde og det skal mye til for å velge galt her. Slike klippere kan holde det gående i flere tiår, uten veldig store vedlikeholdsbehov. Rensing av forgassere, bytting av plugger og generell smøring er det som skal til. Det er ikke få av dagens ingeniører som har startet sin løpebane ved å reparere gressklipperne i familien eller sågar omdanne dem til olabiler og lignende.

For de elektriske gressklipperne er det verre. Elektromotorene kan du stort sett ikke gjøre nevneverdig mye med selv, da de styres av avanserte kretser og elektronikk. Her er det stort sett å oppsøke fagfolk som er svaret når noe ikke virker.

Det samme gjelder for robotene. Disse er så nye i markedet at det heller ikke er bygget opp noen lang erfaring med vedlikeholdsbehov, levetid og så videre. Jo mer teknisk avansert et produkt er, jo mer er det som kan gå i stykker. Men det er ingen tvil om at robotene har kommet for å bli og at de på sikt kommer til å overta hele markedet. Allerede er robotgressklipperne dominerende i enkelte deler av markedet.