Generell informasjon om terrassevarmere
Terrassevarmere blir stadig mer populære og kommer i en rekke størrelser, fasonger og prisklasser, alt utfra hva man behøver og hvor man ønsker å plassere dem. De benytter seg også av forskjellig teknologi, noe som kan gjøre det vanskelig for mange å vite hvilken type man skal gå for, dersom man ikke er kjent med hvordan terrassevarmere fungerer og vet hva man er på utkikk etter.
HVORFOR SKAL MAN STOLE PÅ OSS?
Din tillit er viktig for oss! Hvert produkt som er laget har vært forsiktig undersøkt for å sikre at du bare får se det aller beste. Les mer For å opprettholde 100% objektivitet godtar vi aldri penger, produkter eller andre betalingsmåter for analysen vår!
De to vanligste typene av terrassevarmere er gassvarmere og strømbaserte varmere. Mens gassvarmere benytter seg av gass, bruker elektriske terrassevarmere i hovedsak infrarød stråling. Terrassevarmere som bruker infrarød stråling deles derimot inn i tre hovedgrupper ut fra forskjeller i bølgelengden på den infrarøde strålingen. Disse hovedgruppene er kortbølgevarmere, mellombølgevarmere og langbølgevarmere. Ettersom vi i denne artikkelen ser på terrassevarmere til utendørsbruk, vil vi fokusere på kortbølgevarmere og mellombølgevarmere, da langbølgevarmere egner seg best innendørs. De forskjellige typene av terrassevarmere man kan velge mellom benytter seg av ulik teknologi som kan være ukjent for mange. Å ha noe kjennskap til hvordan de ulike typene virker, inkludert fordelene og ulempene med dem, kan derfor være lurt før man bestemmer seg. I denne artikkelen gir vi deg derfor hjelp til å forstå mer om hvordan terrassevarmere og varmelamper for bruk på terrassen virker, og hvilke modeller som er best i test.
De ulike delene på en terrassevarmer og de forskjellige typene
Før vi forklarer hvordan terrassevarmere fungerer i praksis kan det være lurt å gå raskt gjennom de ulike delene de forskjellige gruppene av terrassevarmere består av. Vi vil her fokusere på gassvarmere, mellombølgevarmere og kortbølgevarmere, da disse er de tre største gruppene av terrassevarmere på markedet.
Gassvarmere består i hovedsak kun av en lampeformet modell, et lukket kammer nederst hvor gassflasken er plassert, en gasslange og en lampeformet skjerm øverst for å fordele varmen.
For kortbølgevarmere og mellombølgevarmere har de i stor grad samme oppbygning. Begge består av et varmeelement, en reflektor, gitter og en innkassing. Forskjellen ligger derimot i teknologien som benyttes i varmeelementet, hvor kortbølgevarmere bruker en wolfram-tråd, og mellombølgevarmere bruker en metalltråd eller kobbertråd. Nedenfor går vi gjennom hvordan de tre forskjellige typene av terrassevarmere fungerer, og ser nærmere på hvordan varmelementet i infrarøde terrassevarmere fungerer.
Hvordan fungerer terrassevarmere?
For å vite hvordan terrassevarmere fungerer tar vi først for oss gassvarmere og deretter elektriske varmere, da de fungerer ganske annerledes.
Gassvarmere fungerer gjennom å brenne propan som fås kjøpt på gassflasker, og plasseres i det lukkede kammeret. For de fleste terrassevarmere som benytter gass, kan man enkelt slå den på og regulere varmen ved hjelp av en bryter med ulike trinn. Når gassen så er brent opp og gassbeholderen tom, må den skiftes ut med en ny flaske propan. Til forskjell fra terrassevarmere som benytter infrarød stråling, vil en gassvarmer varme opp luften rundt seg og på den måten også de som sitter i nærheten.
Elektriske terrassevarmere som bruker infrarød stråling, også kalt kvartsvarmere eller infravarmere, er derimot litt mer komplekse. Det reklameres også med mange ulike begreper og terminologi, som kan gjøre det mer forvirrende å forstå hva man bør kjøpe. Dagens elektriske terrassevarmere bruker hovedsakelig infrarød stråling, men det finnes også noen rimeligere vanlige elektriske terrassevarmere på markedet. Disse fungerer på samme måte som en innendørs ovn ved at de varmer opp luften, slik terrassevarmere som bruker gass gjør. De fleste eksperter på området anbefaler derimot å kjøpe en terrassevarmer som bruker infrarød stråling for å varme opp din terrasse, da de er det mest effektive og miljøvennlige alternativet.
Infrarøde terrassevarmere har til felles at de produserer infrarød strålevarme, og ikke er avhengig av gass eller væske for å overføre varme mellom objekter. Isteden varmer en infrarød terrassevarmer kun opp de objekter den treffer, og ikke luften rundt, slik gassvarmere og vanlige elektriske terrassevarmere gjør. Det som gjør det vanskelig å vite hvilken modell man skal gå for er at det finnes mange typer infrarød varmestråling. Man deler derfor gjerne infrarøde terrassevarmere inn i tre ulike kategorier: Kortbølgevarmere, mellombølgevarmere og langbølgevarmere. Dette vil igjen være avgjørende for varmeegenskapene til din terrassevarmer, og hvor den bør plasseres. Kort oppsummert betyr høyere temperatur en kortere bølgelengde, mens man oppnår lavere temperatur jo lengre bølgelengden er. Siden langbølgevarmere gir lavere varme vil de også i større grad kunne påvirkes av vind, og varmeeffekten vil nedsettes. På grunn av dette egner langbølgevarmere seg bedre til innendørsbruk, og kortbølgevarmere og mellombølgevarmere passer best for utendørsbruk. Vi vil derfor her fokusere på terrassevarmere som benytter kortbølgevarme og mellombølgevarme, da disse vil være de mest aktuelle.
Hvordan skal man så velge mellom kortbølgevarmere og mellombølgevarmere? Og hva er forskjellene? Hovedforskjellen mellom de to ligger i hvilken teknologi de benytter seg av. Mens kortbølgevarmere benytter en spiralformet wolfram-tråd for å lede strømmen gjennom, leder mellombølgevarmere vanligvis strømmen gjennom en metalltråd eller en karbontråd, eller i noen tilfeller karbonstaver. Dette er den avgjørende faktoren for hvilken arbeidstemperatur terrassevarmen har, samt flere andre egenskaper som vi skal gå gjennom her.
Forskjellige egenskaper mellom en kortbølgevarmer og en mellombølgevarmer
En mellombølgevarmer hvor strømmen ledes gjennom en metall- eller karbontråd har vanligvis en arbeidstemperatur på mellom 800 og 1.600 grader celsius. En kortbølgevarmer som leder strømmen gjennom en wolfram-tråd vil derimot ha en arbeidstemperatur på mellom 2.000 og 2.700 grader celsius.
For mellombølgevarmere som bruker metalltråd, er de vanligvis dekket av en legering av jern, krom eller aluminium og ligger i et kvartsrør med åpne ender. De som bruker karbontråder eller karbonstaver, ligger derimot som oftest i et kvartsrør som er lukket. Wolfram-tråden i kortbølgevarmere ligger også vanligvis i et lukket kvartsrør, men disse er i moderne modeller ofte fylt med halogengass, og kalles gjerne halogenvarmere. Dette bidrar til at wolfram-tråden varer over lengre tid, og en god halogenvarmer kan derfor ha en levetid på omtrent 5.000 timer, tilsvarende 200 døgn. En mellombølgevarmer har derimot en levetid på mellom 6.000 og 12.000 timer, tilsvarende 250 og 500 døgn respektivt.
Det er derimot flere ting som spiller inn på levetiden til en kortbølgevarmer kontra en mellombølgevarmer. Siden infravarmere med kortere bølgelengde tilsvarer varmere temperatur bidrar dette også til å redusere den totale levetiden, siden de er mer varmeeffektive. Mellombølgevarmere med lengre bølgelengde og dermed lavere temperatur, har derfor også lengre levetid. En annen vesentlig faktor som spiller inn på levetid er derimot kvaliteten på varmeelementet, som kan variere mye mellom de forskjellige varemerkene og modellene. Det er dermed ikke teknologien alene som er avgjørende for hvor lenge du kan regne med å ha din terrassevarmer. Om du har en kortbølgevarmer med eller uten halogengass vil også være avgjørende for levetiden. Dette fordi kortbølgevarmere med halogengass har en betydelig lengre levetid siden den bidrar til å beskytte wolfram-tråden.
Design og størrelser
Når det kommer til design og størrelser finnes det mange forskjellige varianter å velge mellom, men de deles gjerne inn i gruppene frittstående og fastmonterte modeller.
Du kan få en frittstående terrassevarmer som bruker enten gass eller infrarød teknologi, som både bordmodell og gulvmodell, og i design som pyramide eller lampeformet. De fleste frittstående modellene bruker derimot gass, da disse enkelt kan flyttes på og plasseres hvor man måtte ønske.
Bordmodellene kan fås i relativt små størrelser, mens gulvmodellene gjerne er en del større og kan varme et større område.
Infrarøde terrassevarmere kommer oftest i modeller du kan henge opp på vegger eller i taket, ofte kalt varmelamper, men du kan også få dem som gulvmodell eller bordmodell til din terrasse. De kommer i mange forskjellige design og størrelser, fra større varmelamper til mindre hengende lampemodeller som kan festes i taket. På denne måten kan man variere og montere opp veggmodeller der det er mulig, eller takmodeller dersom det passer bedre med utformingen av terrassen eller balkongen.
I tillegg til forskjellig design kan man også få terrassevarmere med andre funksjoner og tilbehør, som reguleringsmuligheter mellom ulike effekter, automatisk rotasjon og fjernkontroll for å regulere varmen.
De mange ulike typene av design og størrelser gjør at du enkelt kan finne en modell som passer akkurat din terrasse og dine behov.
Gjennomsnittspris for terrassevarmere
Gjennomsnittsprisen kan variere relativt mye mellom de forskjellige modellene ut fra kvalitet, ytelse, størrelse og eventuelt tilbehør. Elektriske terrassevarmere er ofte billigere når det gjelder innkjøpspris enn gassvarmere, og de kan også være billigere i drift, siden man ikke behøver å kjøpe nye gassflasker. De aller billigste modellene er vanlige elektriske terrassevarmere og langbølgevarmere, som man gjerne kan få for under 500 kroner. Større modeller vil naturligvis også koste mer, så om man kjøper en stor terrassevarmer som bruker gass kan de ligge på mellom 2000 og 3000 kroner.
For mellombølgevarmere og kortbølgevarmere, stiger prisen avhengig av hvilken bølgelengde man ønsker. Prisen på mellombølgevarmere kan ligge på mellom 200 og 1000 kroner for modeller som yter mellom 700 og 1.800 watt, men man kan også få tak i kraftigere mellombølgevarmere som kan yte opp mot 2.300 watt. Disse er også dyrere i pris og kan ligge på over 2000 kroner.
For kortbølgevarmere ligger prisene noe høyere, ettersom ytelsen også er bedre og ofte ligger på rundt 2.000 watt. Disse koster mellom 1000 og 2000 kroner, men man kan også få kortbølgevarmere som yter rundt 1.000 watt og koster mellom 400 og 600 kroner.
Det som vil påvirke prisene mest er derimot ytelse og kvalitet på modellen, størrelsen, design og tilleggseffekter og reguleringsmuligheter. I tillegg til dette vil det være en brukspris forbundet med innkjøp av nye gassflasker for gassvarmere, og strømforbruk for elektriske terrassevarmere.
Fordeler og ulemper ved å bruke terrassevarmere
Den største fordelen med å bruke en terrassevarmer er ganske åpenbar, nemlig at man fortsatt kan sitte ute på terrassen eller balkongen på kaldere kvelder uten å fryse. Selv på sommeren kan det ofte bli kjølig etter solen har gått ned, men med en terrassevarmer kan man fortsatt sitte utendørs og nyte sommernettene. Også på vårkvelder og om høsten kan det være ekstra hyggelig å sitte på terrassen, og med en terrassevarmer kan man fortsatt holde varmen.
Den største ulempen for mange vil trolig være at de kan være relativt dyre, spesielt dersom man vet man ikke kommer til å få brukt den ofte nok til at man føler det er verdt prisen. For å hjelpe deg å velge rett terrassevarmer er det greit å gå gjennom fordelene og ulempene mellom en terrassevarmer som bruker gass og en elektrisk terrassevarmer. Siden de infrarøde modellene dominerer markedet av elektriske terrassevarmere, fokuserer vi her på infrarøde varmere.
Elektriske infrarøde terrassevarmere:
Fordeler:
- Kan monteres på vegger og i taket
- Behøver ikke kjøpe nye gassflasker
- Billigere
- Mindre klimafiendtlige enn gassvarmere
- Større utvalg og flere modeller
- Mer varmeeffektive
Mange av de infrarøde modellene av terrassevarmere er svært praktiske med tanke på at de kan monteres på vegger og/eller i taket. Man kan også kjøpe flere og plassere dem slik at de varmer opp hele området man ønsker, ved at man får varme fra flere vinkler. Slik kan man holde varmen på både føtter og overkroppen uten å måtte flytte på seg. De er også mindre klimafiendtlige enn gassvarmere som brenner propan. Om man velger en mellombølgevarmer eller en kortbølgevarmer får man også en mer varmeffektiv terrassevarmer, da de kun varmer opp objektet de treffer og ikke luften rundt. De har også ofte en svært rask responstid og man kan merke en god varmeeffekt etter relativt kort tid. For kortbølgevarmere kan man kjenne varmen etter bare ett par sekunder, mens det for mellombølgevarmere kan ta mellom 30 og 60 sekunder. Det er dermed betydelig raskere enn hva det er for en terrassevarmer som bruker gass eller en vanlig elektrisk terrassevarmer som ikke bruker infrarøde stråler.
Ulemper:
- Må plasseres nærme strømuttak og på et brannsikkert sted
- Enkelte modeller kan bruke mye strøm
- Modeller som må monteres krever mer jobb å flytte på
- Kan ha et ubehagelig sterkt lys
- Varmer kun opp objekter som blir truffet av strålene
En av ulempene er derimot at de ikke kan plasseres hvor som helst, da de krever strøm og derfor må plasseres i nærheten av et strømuttak. For modeller man må montere opp, er det også noe mer jobb med å endre plassering, da de må monteres ned og monteres opp på nytt der man ønsker å ha dem. En annen ting å merke seg er at siden terrassevarmere som bruker infrarøde stråler kun varmer opp objektene som blir truffet av strålene, vil steder som ikke bli truffet heller ikke bli varmet opp. Man bør derfor passe på å montere en infrarød terrassevarmer på et sted hvor man dekker hele området man ønsker skal varmes opp. Man kan også eventuelt montere opp flere terrassevarmere på forskjellige steder, slik at strålene treffer fra flere vinkler og ikke blir blokkert.
En annen ulempe med kortbølgevarmere er at mange av dem kan produsere et relativt sterkt rødt lys som kan være noe ubehagelig. Man kan derimot få kjøpt modeller med tilpasninger for å dempe lysstyrken, slik at lyset er mindre synlig og mer behagelig for øynene.
En siste ting man må ta hensyn til når det kommer til kortbølgevarmere, er at de kan ha en tendens til å bruke mye strøm før wolfram-tråden blir varm, noe som igjen kan føre til at sikringen går. Dette kan derimot løses ved å installere sikringer som tillater høy belastning over korte perioder, også kalt trege sikringer.
Terrassevarmere som bruker gass:
Fordeler:
- Kan plasseres hvor som helst utendørs
- Gir en god varmeeffekt over større områder
- Enkle å flytte
Man kan få terrassevarmere som bruker gass i både bordmodell og gulvmodell og i forskjellige størrelser. Dette betyr at du enkelt kan plassere dem hvor det måtte passe, så lenge det er utendørs. Den største fordelen for mange er nok at de ikke behøver strømuttak, og derfor er svært praktiske når det kommer til plassering. Du kan dermed plassere terrassevarmeren akkurat hvor det måtte passe, og man kan enkelt flytte den rundt ut fra hvor man ønsker å oppholde seg. En annen fordel er også at en gassvarmer produserer godt med varme og er spesielt effektive om man skal varme opp et større område. Har man derfor en stor terrasse eller en større sittegruppe kan det derfor ofte være praktisk med en gassvarmer. Man trenger heller ikke tenke på at ting kan stå i veien som kan nedsette varmeeffekten, som man må gjøre med infravarmere hvor objekter kan blokkere strålene.
Ulemper:
- Klimafiendtlige
- Må kjøpe nye gassbeholdere
- Påvirkes i stor grad av dårlige vindforhold
- Tar lengre tid å merke varmeeffekten
- Mindre varmeeffektive
En ulempe med terrassevarmere som bruker gass er at de er lite klimavennlige sammenlignet med de som bruker strøm. Mens en elektrisk terrassevarmer ikke produserer noe CO2, produserer en gassvarmer hele tre kilo CO2 per kilo propan. I tillegg til dette er det også dyrere å kjøpe gassbeholdere, noe som gjør terrassevarmere som bruker gass dyrere i drift enn de elektriske.
Siden gassvarmere varmere opp luften rundt tar det lengre tid før man begynner å kjenne varmeeffekten, noe som også gjør dem mindre varmeeffektive enn en infravarmer. På grunn av dette er de også mer sensitive for vindforholdene, og om det er mye vind kan man fort miste mye av varmeeffekten. Dette betyr med andre ord at man bruker mye propan sammenlignet med varmeeffekten man får ut av det, noe som er lite kostnadseffektivt.
Frittstående kontra fastmonterte terrassevarmere:
Det er også noen ulemper og fordeler ut fra om man ønsker å gå for en frittstående modell eller en fastmontert modell. Som allerede nevnt er en frittstående modell praktisk med tanke på plassering og muligheten til å enkelt kunne flytte terrassevarmeren der du måtte ønske å ha den. En ting man bør huske på er derimot at en frittstående terrassevarmer også har en risiko for å kunne velte. Man bør derfor passe på om det er dårlig vær, og om man har små barn eller dyr som oppholder seg i nærheten av terrassevarmeren. Man bør også være obs på at dyr og mennesker ikke kommer for nært terrassevarmeren, da de kan bli svært varme.
Fordelene med en fastmontert terrassevarmer er på motsatt side at man ikke behøver å uroe seg for at noen kan komme til å velte den. Det er derimot flere begrensninger med tanke på hvor man kan plassere dem, og det er ikke like enkelt å flytte dem som for de frittstående modellene. Om man ikke tenker gjennom hvor man monterer en infrarød terrassevarmer på forhånd kan man også risikere at ting blokkerer strålene, og man ikke får varmet opp hele det ønskede området. Man bør derfor tenke gjennom plasseringen på forhånd for å forsikre seg om at varmeapparatet dekker det planlagte området.
I hvilke situasjoner kan det vært nyttig med en terrassevarmer?
En terrassevarmer kan kort sagt være nyttig i enhver situasjon hvor man ønsker å oppholde seg utendørs, men synes det er litt for kaldt og ikke ønsker å måtte kle på seg flere lag med klær for å holde varmen. Den aller vanligste situasjonen for mange er nok å ha en sittegruppe på terrassen hvor man oppholder seg stillesittende over en lengre periode, og som man ønsker å holde oppvarmet. Man bør også plassere terrassevarmeren på det luneste stedet på terrassen så den i minst mulig grad blir påvirket av vær og vind, hvilket vil minske den opplevde varmeffekten.
En terrassevarmer vil kunne gjøre det mulig å sitte utendørs på kjøligere kvelder om man har middagsselskaper, besøk eller bare ønsker å sitte ute alene å nyte den friske luften uten å bli kald. Man kan også bruke den på morgenen om det er kjølig luft og man ønsker å ta morgenkaffen ute på terrassen, eller ha en trivelig søndagsfrokost med familien.
Det er med andre ord bare fantasien som setter grenser for i hvilke situasjoner man kan ønske å benytte en terrassevarmer. Så om man er en person som liker å sitte ute er det ingenting i veien for å benytte seg av terrassevarmeren hver dag, så lenge værforholdene tillater det.
Hvordan velge rett terrassevarmer?
Som nevnt tidligere er det utallige modeller av terrassevarmere på markedet. Denne artikkelen vil forhåpentligvis kunne hjelpe deg å finne en terrassevarmer med gass eller en elektrisk modell, som er best i test og passer dine behov. For å velge rett terrassevarmer kan det være lurt å tenke på utformingen av terrassen, slik at man kan bestemme seg for om en frittstående eller en montert modell vil passe best. Velger man en frittstående modell er det derimot viktig å forsikre seg om at strømforsyningen kuttes om den skulle velte, av sikkerhetsmessige årsaker.
Man bør også tenke på hvor man skal plassere den og at den tåler vann, snø og dårlig vær om man skal ha en frittstående modell som kan bli utsatt for dårlige værforhold. IP klasser (International Protection) forteller hva kapslingsgraden er for elektrisk utstyr, og dermed i hvilken grad de er beskyttet mot støv og vann. Man bør derfor se på hvilken IP klasse terrassevarmeren har om man vet den vil bli utsatt for vann, snø eller andre værforhold. En terrassevarmer anbefales å ha en IP grad på minimum 4 for å kunne tåle eventuell vannsprut uten å ta skade av det. Jo høyere IP grad, jo høyere beskyttelse og mer vanntett er terrassevarmeren. Noen terrassevarmere kommer med beskyttelsesglass for å beskytte mot vann. Et beskyttelsesglass vil derimot også kunne begrense varmeeffekten, så man bør unngå å velge modeller med glassbeskyttelse foran. Et beskyttelsesglass vil også føre til en svært høy temperatur inne i selve lampen, noe som kan føre til at varmeapparatet får en kortere levetid enn forventet.
En annen viktig ting å tenke på er hvilken strømkurs terrassevarmeren skal kobles til, og dermed hvilken styrke din terrassevarmer bør ha. Vet man dette på forhånd kan man unngå å overbelaste strømkursen og ende opp med at sikringer går. Deretter bør man merke seg hvor man har strømuttak for å vite om en terrassevarmer som bruker gass, eller en som bruker strøm vil være best.
Man bør også tenke på hvor stort område man ønsker å varme opp, og hvilken størrelse, og eventuelt hvor mange man bør kjøpe for å sørge for at hele området har mulighet for å bli oppvarmet. Om man velger en infrarød terrassevarmer bør man også vurdere ulike faktorer som plassering i forhold til vindforhold, levetid, responstid, potensielle oppstartproblemer og lysstyrke, når man skal bestemme seg for å kjøpe en kortbølgevarmer eller en mellombølgevarmer.
Andre ting det kan være lurt å merke seg er om terrassevarmeren har reguleringsmuligheter. Temperaturen ute vil naturligvis variere, så da kan det være praktisk med en modell som også lar deg justere temperaturen på varmeren. Dette vil også være mer miljøvennlig, energisparende og kan forlenge varmeapparatets levetid, da det ikke står på full effekt hele tiden. Mange terrassevarmere leveres også uten støpsel og strømbryter noe som også kan være praktisk og greit å ha.
Kortbølgevarmer eller mellombølgevarmer?
Kortbølgevarmer:
Om man ønsker en terrassevarmer som produserer bra med varme raskest mulig, kan en kortbølgevarmer være et godt alternativ. Man bør derimot være obs på at det kan hende man må kjøpe trege sikringer i tillegg, for å unngå at sikringene går, som nevnt tidligere. Kortbølgevarmere produserer også ofte et sterkere oransje eller rødt lys enn mellombølgevarmere, men man kan også få kjøpt modeller med lysdempende løsninger.
Siden de har kortere bølgelengde og varmere temperatur, er levetiden også noe kortere for kortbølgevarmere enn for langbølgevarmere. Det vil også ha mye å si om du kjøper en halogenvarmer, hvor wolfram-tråden er beskyttet av halogen gass eller ikke, da en halogenvarmer har lengre levetid enn en kortbølgevarmer uten halogen.
Mellombølgevarmer:
Fordelene med å velge en mellombølgevarmer er blant annet at levetiden er lengre enn for kortbølgevarmere. Dette er derimot også fordi de produserer lavere varme, så man må vurdere om man vil prioritere lengre levetid eller bedre varmeffekt når man skal bestemme seg. På grunn av en lavere varmeeffekt vil opplevd varme fra en mellombølgevarmer også i større grad påvirkes av vindforholdene. Siden de yter mindre slipper man gjerne å tenke på å eventuelt måtte installere trege sikringer, da dette er et større problem med kortbølgevarmere.
Til slutt har de en noe lengre responstid enn kortbølgevarmere, så man vil ikke kunne merke varmeeffekten umiddelbart. Responstiden er derimot på mellom 30 til 60 sekunder så man behøver fortsatt ikke vente lenge før man kjenner varmen.
Oppsummering:
Det som er mest avgjørende er derimot kvaliteten på modellen du går for, uansett om det er en mellombølgevarmer eller en kortbølgevarmer. Vi håper derfor vår test av terrassevarmer modeller skal kunne hjelpe deg å gjøre et godt valg, slik at du finner den beste terrassevarmer for dine behov og forutsetninger.
Hvordan ta vare på din terrassevarmer
En terrassevarmer behøver ikke særlig mye vedlikehold, og spesielt ikke en elektrisk modell. Det kan derimot være greit å se etter modeller hvor man kan rengjøre reflektoren. Dersom reflektoren ikke er ren vil strålene reflekteres i mindre grad,og varmeeffekten nedsettes. I tillegg vil det også øke varmen inne i lampen noe som kan nedsette varmerens levetid.
Det viktigste man bør gjøre for at en terrassevarmer skal vare lengst mulig, er å unngå brå bevegelser eller vibrasjoner, da dette kan skade varmeelementets levetid betraktelig. Man bør derfor plassere det på et sted hvor det er minst utsatt for vind og dårlige værforhold, spesielt når man ikke bruker det. Man bør i tillegg være forsiktig når man flytter på det, og unngå at det velter overende, da dette fort kan føre til at varmeelementet går i stykker. Man bør også se om man kan finne modeller hvor man kan skifte varmelement om det går i stykker, slik at man ikke behøver å kaste hele terrassevarmeren.
Å gå for en modell med høy IP grad vil og bidra til å beskytte terrassevarmeren best mulig mot eventuelle vannskader. Det vil også være en fordel å velge en rustfri variant for at den skal vare lengst mulig. Man bør i tillegg plassere terrassevarmeren på et skjermet sted, for å unngå et eventuelt velt om det er kraftig vind, og unngå at det står ute i kraftig nedbør og snø.