Image default

Topp 5 Felleski

Å finne det beste produktet i denne kategorien er ingen enkel oppgave, derfor har teamet til Barebeste gjort individuelle produkttester og forskning slik at vi kan hjelpe deg med å gjøre de riktige valgene. Om du kjøper noe gjennom en av linkene fra vårt innhold kan vi tjene en liten kommisjon som hjelper med å støtte vårt arbeid.

Det er under fire måneder til skisesongen starter og derfor er det på høy tid å tenke på om du trenger utskifting av noe utstyr. Nå bør du se deg om etter gode felleskitilbud.

Best generelt sett
Atomic Pro C2 Skintec
Vurdering
Best populaer
Atomic – Redster C7 Skintec Hard
Vurdering
Best pris
Salomon – Equipe 8 Skin
Vurdering
Flest funksjoner
Rossignol lR-Skin Sport IFP
Vurdering
Var favoritt
Rossignol R-Skin IFP
Vurdering

HVORFOR SKAL MAN STOLE PÅ OSS?

Din tillit er viktig for oss! Hvert produkt som er laget har vært forsiktig undersøkt for å sikre at du bare får se det aller beste. Les mer For å opprettholde 100% objektivitet godtar vi aldri penger, produkter eller andre betalingsmåter for analysen vår!

Interessen for såkalte felleski skjøt for alvor fart forrige sesong. Enkelheten, ved å slippe smøring og preparering gjør at for de aller fleste hobbybrukere vil felle ski være det helt naturlige valget. Men selv om fokuset har økt kraftig for ski med feller, er det slett ikke noe nytt. Feller, som festemiddel på ski og andre fremkomstmidler på snøen, er funnet helt tilbake til vikingtiden. Opprinnelig festet man dyreskinn under skiene. Dyrehårene førte til at de medhårs sørget for god glid fremover, mens hårene mothårs bidro til godt feste.

Smørefrie ski har funnets på markedet i mange år, men har da i hovedsak bestått av ski der festesonen er utstyrt med fiskebensmønster eller med såkalt mica-mønster i sålen. Mica-mønsteret er små flak formet som skjell. Både fiskebens- og mica-mønsteret bidrar til at snøen ikke fester seg til skiene, men de kan både avgi noe støy og føre til at fremdriften blir dårligere enn tradisjonelle smøreski. Derfor har de fleste forhandlere sterkt frarådet kjøp av smørefrie ski, frem til nå.

De første felleskiene for turski kom på markedet rundt 2014, selv om Madshus hadde sin første prototype klar allerede på midten av 70-tallet. Atomic var den første av de kommersielle aktørene som kom på markedet med felleski for langrennsbrukere. Året etter kom det enda flere felleski i norske butikker og i fjor var de over alt.

For med de moderne fellene har markedet tatt helt av. Markedsundersøkelser viser at så mye som mellom 70 og 90 prosent av alle langrennski solgt i fjorårssesongen var felleski. Fra å ha vært forbeholdt rene fjellski og ekspedisjoner er dagens felleteknologi så god at den har blitt nordmenns store favoritt også for tradisjonelle langrennsski. Og det er ikke rart at skifolket trykker disse skiene til sitt bryst. Kvaliteten er så god og egenskapene så overlegne de tradisjonelle smørefrie skiene at det egentlig ikke er noe å lure på. Smøring av ski, prepping, valg av klister og timer i kjellerboden er forbeholdt de som heller vil bruke tid på skismøring enn å gå på ski. For de aller fleste er det langt mer tilfredsstillende å kunne gå rett i boden og plukke frem skiene for en kveldstur i marka etter jobb. Du skal holde et svært høyt skifaglig nivå før du vil dra nytte av tradisjonelle smøreski, fremfor felleskiene. Gjennom fjorårssesongen opplevde flere forhandlere at de slet med å dekke etterspørselen og gjennom den snørike og skimessig fantastiske vinteren var det mange som måtte gå fra forretning til forretning for å finne de beste felleski.

felleski testFelleski er altså en ordinær langrennsski, utstyrt med en fiberfell på undersiden av skien. Det er litt ulike måter feller til ski festes på. På litt eldre modeller var fellen festet med stropper rundt tuppen, mens nymoderne felleski har innfreset egne spor i sålen der fellen plasseres. Når fellen fjernes er skien i praksis ubrukelig, siden det vil oppstå et stort hull i festesonen på skien. De moderne felleskiene har bare felle på en liten del av skien, der festesonen er på tradisjonelle smøreski. Det betyr fra omkring ti centimeter foran skotuppen til omkring ti centimeter bak. Det er ikke gjort allverdens med test av felleski, men det dukket opp noen gjennom fjorårsvinteren.

Generelt kommer felleskiene godt ut og på riktig føre står de ikke tilbake for vanlig smørte ski. Men selv den beste felleski sliter i løs- og nysnø. Det skyldes at skyldes at de ikke klarer å få skikkelig feste fordi fellen fylles med snø og hårene i fellen klarer ikke å gjøre den jobben de er ment å få til.

Men på den annen side har nok de fleste opplevd at det kan være vanskelig å smøre seg til et optimalt grep og gli med tradisjonelle ski også. Det er tross alt en grunn til at proffene har egne, godt betalte smørere.

Også for de yngste har felleski slått an. Alle de store produsentene har laget egne felleski til barn. Men som så ofte før er det vanskelig å oppdrive uavhengige tester av slike produkter. Vi har ikke funnet noen test av felleski junior, men salgstallene fra forretningene viser at far gjerne kjøper nye ski til poden for å slippe å stå i med smøringen før skoleturer eller søndagsturen. Det er nok ikke noen spenstig spådom å tenke seg at det havner mange felleski barn under årets juletre.

Det å velge en langrennski har utviklet seg til å bli ren forskning. Det er ekstremt mange parameter å ta hensyn til og selv den glade amatør har stor nytte av å bruke litt ekstra tid og krefter på selve utvelgelsen.

De to viktigste parameterne er din egen vekt og dine kvalifikasjoner. Her handler det om å oppgi korrekte tall og ikke skryte på deg noe. Det vil bare straffe seg når du kommer ut på din første tur. Velger du feil ski til din størrelse om ferdighet blir gleden kortvarig og sannsynligheten for at skiene blir stående ubrukt er enorm. Selv om det er lett å henfalle til testvinnere er det viktig å være klar over at den som er kåret til best i test felleski, kanskje ikke er det optimale for deg.

Vekt og ferdigheter avgjør i første omgang hvor stive skiene dine skal være. Det handler om hvor mye trykk som må legges på for at fellene skal få tilstrekkelig og godt feste, samt at den ikke graver seg ned og ødelegger glien. Ikke for stivt, ikke for slapt, men akkurat passe der altså. Ifølge ekspertene er spennet og stivheten mye viktigere på felleski enn på tradisjonelle ski, fordi hele konseptet går ut på at fellen får en riktig kontakt med underlaget. Stivhet vil også avgjøres av hvordan du bruker skien, effekten i frasparket og gåteknikk. En erfaren og teknisk god løper vil ofte ha fordel av å benytte en stivere skitype, siden man kan klare seg med mindre feste. Det er grunnen til at verdenscupløpere noen ganger går på rene ski, uten noen form for festesmøring. Men det er slett ikke noe for den vanlige skigåer. Der råder ekspertene til at man prioriterer festeområdet. Dette kan høres komplisert ut og det er forståelig om du går deg bort allerede her. Men de fleste sportsforretninger har egne folk med god erfaring i skigåing, så de bør være i stand til å hjelpe deg til å finne den skien som passer best for deg og lage din egen felleskitest. Det er viktig å ikke undervurdere vekt eller overvurdere ferdigheter. Tross alt er det viktige at du får en god opplevelse når du går på ski.

Høyde er naturlignok også noe som kommer inn i bildet under valg av ski. Her følger felleski samme modell som andre smørefrie ski. Det betyr at en person på rundt 180 centimeter bør velge en ski på rundt to meter. Det er den samme lengde på felleski. Men selv om lengden er rimelig fastsatt, så finnes det gode argumenter for variasjon. Det har med hvordan du har tenkt til å bruke skiene dine. En enkel tommelfingerregel er at lange ski gir bedre bæreevne, mens kortere ski er enklere å håndtere i nedoverbakker. I veldig kupert terreng er også korte ski å foretrekke, siden de er lettere å ha med å gjøre. Ekspedisjonsfarere som går over ulendt terreng pleier å ha noe kortere ski enn standardstørrelse, rett og slett fordi det er enklere å komme seg over brekanter, forsere strøk og så videre. En fjellski kan godt være noe kortere enn en racingski. Mange fjellvandrere sverger til at skituppen skal stryke over issen når den holdes mot kroppen. Da har du en ski som stort sett er lett å ha med å gjøre. Dersom du velger en bred ski, med stor kontaktflate kan den faktisk være enda kortere. Det gjelder spesielt for såkalte jaktski eller toppturski.

Vekten din avgjør hvor på skien bindingen skal plasseres. Hos noen produsenter, som for eksempel Rossignol, er bindingen flyttbar i lengderetning. Du har lenge kunnet flytte bindingen noe på tradisjonelle langrennsski, men med felleskiene har betydningen og viktigheten blitt en helt annen. Derfor er det også gjort mye enklere å flytte bindingen. Rottefella har også en enkel måte for å flytte bindingen og det er ikke lenger behov for verktøy for å gjøre den jobben. Dermed kan du selv justere bindingsfestet avhengig av vektskåla. Det kan jo være kjekt i romjulen for eksempel. Ved å flytte bindingen fremover får du mer trykk mot underlaget, flytter du bindingen bakover avtar trykket. Dersom du går ned i vekt må du med andre ord flytte bindingen fremover for å oppnå samme trykk som du hadde da du veide noe mer. Vil du beholde den gode glien når du legger på deg, så flytter du bare bindingen bakover.

Plassering av bindingen vil også variere noe etter hvordan terrenget virker. De første moderne felleskiene ble utviklet med tanke på vandring i fjellet, der forholdene varierte mye og det var upraktisk å håndtere skismøring. Eldre fjellskitester har tatt for seg bruk av feller på skiene. På gode fjellski har det lenge vært mulig å flytte bindingen i lengderetning for å avhjelpe mot variasjon i terrenget. Går du mye oppover, kan det lønne seg å flytte bindingen forover slik at du får mer trykk og beholder festet. Da blir det ikke så slitsomt å gå i lengden. Når du kommer til nedoverbakken drar du bindingen bakover og kan seile ned med god glid.

En test av felleski vil rask avsløre at det er store variasjoner i hvor skien gjør seg best. Riktignok har de store merkene som Rossignol, Fischer, Atomic og Madshus alle ski som er beregnet for ulikt føre. Men seg imellom vil det være variasjoner. Her er det viktig at du forklarer forhandleren hva du har tenkt til å bruke skiene til. Dersom du planlegger lange, seige helgeturer på vidda er behovet et helt annet enn om du skal gå noen raske runder i lysløypa på kveldstid. Generelt er det som nevnt slik at felleski ikke er optimale når det er mye løs- eller nysnø. Eldre snø er mer grovkornet og derfor lettere for fellene å gripe fatt i. Den finkornede nysnøen sklir bare unna. Temperatur i snøen vil også påvirke hvor godt fellene virker. De fleste moderne felleskiene har mulighet for å bytte fellene, avhengig av forhold. Selv om det er litt arbeid å legge om til en annen fell, så slipper du uansett å bruke like lang tid som du ville om du skulle smurt dem.

Så helt uten vedlikehold er ikke feller. Siden fellene er konstruert for å ha tett kontakt med snøen hele tiden vil de dra med seg alt avfall som ligger i skisporet. Det betyr at du også får med deg skismøring og klister fra foregående løpere. Jo våtere snøen er, jo lettere løsner slikt fra snøen og overføres til dine feller. Derfor kan det være lurt å ta en ekstra kikk på skiene etter bruk for å se om de bør renses for smøringsrester eller annet smuss. Det er viktig å holde fellene så rene som mulig, for å beholde levetiden lengst mulig. De fleste produsentene opplyser at levetiden på fellen er mellom 80 og 100 mil. For de aller fleste vil det innebære at du klarer både en og kanskje to sesonger før den må skiftes ut. Hvis du i tillegg kjøper et par ekstra feller, slik at du har til ulike forhold, så har du trolig skifeller i mange år fremover. Feller finnes i et stor utvalg og variasjon. Men prismessig er det ikke nevneverdig forskjell på dem og derfor kan det lønne seg å investere litt ekstra når du først kjøper nye feller.

Ved rengjøring av skifellen kan det benyttes egne rensemidler. Ekspertene advarer sterkt mot å benytte samme type rengjøringsmidler som man benytter for å fjerne skismøring fra tradisjonelle ski. Det skyldes at denne type midler blir for sterke og lett kan ødelegge strukturen i skifellen. Siden mange av fellene er festet med et lim er det også stor fare for at rensemiddelet for vanlige ski kan få fellen til å løsne fra skien. Dersom det skjer må du sannsynligvis oppsøke sportsforretningen for å få byttet fellen, siden den ikke lar seg feste ordentlig en gang til. Rensingen foretas med papir som dras forfra og bakover skien. Rensing av skifellen er spesielt viktig mot slutten av sesongen, siden snøen er mer skitten og det setter seg mer smørings og skittrester i fellene.

For å holde fellen så ren og levetiden så lang som mulig er det en fordel om selve fellen impregneres. Den påføres etter en skikkelig rens av fellen og vil sørge for at det tar lengre tid før du må dyprense fellen igjen. Ekspertene anbefaler at skifellene settes inn med en beskyttende voks etter endt sesong. Når du innser at skiene er brukt for siste gang i sesongen, så rengjøres de skikkelig, impregneres og legger på en myk voks som bevarer sålens elastisitet og form. Det bør for øvrig gjøres på alle typer ski og over hele sålen. Et slikt vedlikehold tar ikke lange tiden, men vil sikre at du har ski som varer i mange år fremover.

Det er også viktig å tenke på at selv om skiene er utstyrt med felle i smøresonen, så trenger de fortsatt den samme behandlingen i glisonen. Glisonen er den delen av skien som ikke har fell, altså foran og bak selve fellen. Denne delen påføres en glidevoks. Det finnes egne vokser for alle typer snø- og temperaturforhold, men det finnes også gode universalvokser som bør holde lenge for de aller fleste. Swix F4 er en slik universalvoks. Den kommer både som flytende og fast form. Flytende voks påføres ved at flasken presses mot skisålen og fordeles jevnt utover. Etter noen minutters virke skal sålen poleres med medfølgende filt. Fast voks kan enten påføres ved å gni den faste voksen over hele sålen og poleres inn med kork. Eventuelt kan voksen smeltes med et strykejern og jevnes forsiktig ut ved å føre jernet langs sålen. Denne metoden er noe mer tidkrevende, men gir det klart beste resultatet. Fast voks gir den beste effekten, mens flytende voks er raskere å påføre. Flytende voks kan man også med fordel ha med seg i sekken på tur, slik at det kan legges et lite lag med ny voks før man starter på hjemturen. Dersom skiene er glidet med fast voks, så bør dette være tilstrekkelig for både en og to gode turer.

Da har vi kommet til selve kjøpet. Felleskipriser varierer voldsomt. De billigste kommer fra rundt en tusenlapp, mens de dyreste gjerne koster opp mot fem tusen kroner. Enkelt forklart er dyre ski forbeholdt de som virkelig kan gå på ski og som kanskje vurderer å gjennomføre Birkebeineren eller tilsvarende. For turgåere og de som bare ønsker å nyte opplevelsen av å være utendørs, holder det lenge med å finne en langt billigere ski.

Av de billigste som finnes i markedet er Salomon Equipe 8X. Dette er en enkel turski som leverer et godt feste og holder igjen litt i nedoverbakke. Med andre ord snakker vi om en ski som passer svært godt for nybegynnere og personer uten den finslepne langrennsteknikken. Dette er et godt valg for den som ønsker å prøve ut felleski og som kanskje ikke har vært av de ivrigste skigåerne de siste årene. Equipe 8X selges med et godt tilbud på felleski for en snau tusenlapp. Her kan det lønne seg å slå til nå, siden prisene garantert vil stige utover høsten.

Ikke mange hundrelappene unna har norske Madshus plassert seg med sin inngangsmodell, Terrasonic Intelligrip. Dette er også en ski beregnet på den litt uerfarne og ikke spesielt kresne skigåeren. Her kan du slippe unna med en ganske rusten teknikk og likevel oppleve en behagelig turopplevelse. Noe negativt kan være at skien ikke har veldig godt spenn, noe som medfører at den slår nedi underlaget og reduserer glien på flatmark. Når du beveger deg bortover en skiløype vil trykket mot underlaget bli kraftigere når du staker deg frem enn når du bare glir. Det skyldes bevegelsen oppå skiene, der du nærmest vugger opp og ned når du staker deg frem. I de tilfellene kan Madshus-skien subbe nedpå. Men alt i alt er dette en helt ålreit turski.

Salomons Equipe RC Skin er storebroren til 8X og beregnet for de som krever litt mer av skien enn det helt grunnleggende. Igjen har Salomon prioritert feste fremfor gli, da du skal slite med å henge følge med de beste skiene. De er også nye tyngre å føre enn testvinnerne, men det skyldes at fokuset har vært på godt feste. En konsekvens av det er gjerne at skiene blir litt tyngre å dra med seg fremover. Skien leveres med Salomons gule Skingrip +-felle, men kan byttes med en sort variant som skal gi bedre glid og fokusere mindre på festet. Her har med andre ord Salomon gitt deg valget, avhengig av ferdighetsnivå. Prismessig havner denne rett under 2.000 kroner.

Rossingnol er en av skiverdens dominante aktører, både bortover og nedover. Også deres felleski får gode skussmmål av testerne. Felleskiene har fått navnet R-skin og selges for rundt 2.500 kroner i ordinær handel. Tester har vist at R-skin gir god balanse mellom feste og glid. De oppleves som lette og behagelige å gå på, men noen klager over at fellene kan henge igjen litt når man skifter skiteknikk. Det er mulig å løse ved å påføre litt silikon eller et annet behandlingsmiddel, men noe av poenget med smørefrie ski blir borte dersom du likevel må frem med sprayer eller stifter. R-skin gjør seg best i litt mildere eller våtere snø. Blir det for kaldt kan den slite litt med å henge med.

test felleski

Noen av våre fremste skiløpere i verdenscupen går på ski fra produsenten Fischer. Men det er ikke feller under skiene til Marit Bjørgen og co. Fischers Twin Skin Race er som navnet tilsier en racingski. Men den sliter på kaldt føre og testerne opplever at de er tunge å gå på. Skien får skryt for å være stabil og holde seg godt under frasparkene. Dette er viktig, siden du ikke behøver å bruke ekstra krefter på å føre selve skien. Skiene er noe mykere enn flere av konkurrentene, noe som går ut over glideeffekten. Til en pris på over 3.200 kroner bør man kunne forvente både mer og bedre.

Atomic var som nevnt først ute med kommersielle felleski, da de lanserte sin Redster Skintec. Fortsatt holder den stand som klassens kanskje best i test felleski, selv om den er dyr. Litt avhengig av tilbudsperioder kan du måtte betale godt over fire tusen kroner for denne skien. Men da har du noe som virkelig skal gi en god skiopplevelse. Atomic Redster Skintec er dog en ganske krevende ski, siden den har ganske heftig spenn. Dette er skien for de som allerede har en god skiteknikk og som ønsker seg en treningsski i toppklasse. Ekspertene og testene omtaler det som det nærmeste du kommer en smørbar ski.

Det som spesielt er fremtredende med Atomic Redster Skintec er at selve fellen er festet med et magnetsystem. Det gjør jobben med å skifte dem latterlig enkel. Her er hele byttet gjort på noen sekunder, mens enkelte av konkurrentene har tatt i bruk lim for å feste fellene. Redster Skintec tilbyr et rikt utvalg av forskjellige feller til forskjellige fører og her kan du bare pakke med deg noen ekstra i sekken og bytte underveis, dersom du synes glien eller festet ikke holder mål. Tester har ikke nølt med å kalle dette den suverent beste smørefrie skien i markedet.

Atomics stall av felleski har vokst kraftig siden 2014 og de har flere modeller i lavere prisklasser. Pro Skintec er et godt eksempel på en rimelig og god ski. Den gir god kombinasjon av feste og glid. Skiene er enkle å håndtere selv for mer uerfarne brukere. Til en pris på rundt 1.500 kroner er dette kanskje den felleskien i markedet som gir mest for pengene. Testerne mener Pro Skintec vil være en god ski for så å si alle brukere, kanskje med unntak av de aller mest kresne. En ulempe er at Atomic ikke har benyttet seg av sin geniale magnetfesting på denne modellen. Isteden må du frem med eget smørejern for å kunne bytte fellene. Det er både tidkrevende og kostbart. For mange vil det også innebære at de er avhengig av profesjonell hjelp for å kunne bytte fellene.

Valg av ski er som nevnt en litt komplisert affære og bør ikke ene og alene avgjøres av en lest test av fjellski. Det er så mange parametere som spiller inn i valget av den perfekte ski for akkurat ditt bruk. En person som ønsker seg en behagelig ski for den årlige påsketuren har et helt annet behov enn Martin Johnsrud Sundby. Og påsketuristen kan heller ikke sammenligne seg med en person som driver aktiv trening og trener til merket i Birken eller ønsker å vinne Sognsvann rundt.

Derfor er det alfa og omega at man bruker tid på å kjøpe seg en ski man er komfortabel med. Vær brutalt ærlig om dine egne ferdigheter og ambisjoner og ikke la forhandleren overtale deg til å kjøpe en «bedre ski» enn det du egentlig trenger. Forhandlere er gjennomgående svært dyktige til å finne produktet som passer for deg, men de har en klar egeninteresse i at du går ut av butikken med noe som er dyrere enn det du faktisk hadde tenkt at du skulle kjøpe. Den beste anbefalingen er å gjøre seg opp en mening om hva som egentlig passer best for deg og så oppsøke butikken. Du skal selvsagt lytte til gode råd og innspill fra forhandleren, men ikke gå inn i butikken helt uforberedt. Da vil du, etter all sannsynlighet, måtte gå ut igjen med noe som er langt dyrere enn du hadde tenkt. Og det igjen betyr sannsynligvis at du går ut med en ski som ikke er optimal for ditt faktiske bruk.

De fleste av oss overdriver gjerne både erfaring og ambisjoner når vi skal kjøpe sportsutstyr. Det er litt flaut å gå inn i en sportsbutikk å si at man skal ha langrennski som kanskje skal brukes tre-fire ganger i løpet av sesongen. Vi vil jo helst tenke at vi skal ut i marka hver dag etter jobb og gå de samme lange turene som kollegene og vennene snakker om hele tiden. I år skal alt bli så mye bedre enn i fjor, liksom. Men det er sjelden sånn det fungerer. Isteden burde vi anskaffe sportsutstyr som gir oss lysten til å trene mer, som bidrar til at trening og mosjon er en positiv opplevelse. Da er det helt avgjørende at utstyret er godt tilpasset oss, selv om det kanskje ikke er det mest fancy på markedet.

Der har felleskiene faktisk hatt en svært positiv effekt. Siden skiene ikke lenger trenger lang preparering og forberedelser for turen, er det langt enklere å bli tatt av den spontane lysten til å ta en tur ut. Mens de gamle smørefrie skiene sjelden ble tatt på alvor av bransjefolk, fikk de kanskje et i overkant dårlig rykte. Det er det strengt tatt ingen grunn til, siden de smørefrie skiene med fiskebeinsmønster eller skjell ofte var mer enn gode nok for de fleste skigåere. At verdenseliten ikke kan gå på slike ski er en selvfølge, men de færreste er blant dem. Felleskiene har gjort det mulig for hvermansen å komme seg ut i skiløypene igjen og det er viktig at det blir akseptert at man ikke skal vinne Birkebeieneren for å ta seg en tur ut i løypene på vinterstid. Det er samme utfordring som sykkelsporten har hatt. Der er det nå nærmest sett på som et krav at man stiller på selv den enkleste sykkeltur i antrekk som proffene i Tour de France benytter.

Nasjonalidretten langrenn kan ikke lide samme skjebne.